hits

KAPITTEL 1: BLLE-PELLE OG PSKEPYNTEN

THALI OG DET MAGISKE PSKEEGGET

Kapittel 1

"Blle-Pelle og pskepynten"

Thali? Har du lagt nisten i sekken din?

Beina til mammaen spinner rundt p kjkkengulvet som to trommestikker, mens armene sjonglerer det ene plegget etter det andre inn i kjleskapet. Klokken er kvart over tte og nok en gang er de alt for sent ute. Ferdig pkledd str Thali inne i stuen og skuer bort p mammaen som hysterisk lper maraton mellom kjkkenskapene. 

Mathias? Har du tatt p deg jakke og lue? roper hun stresset.

Klokken har blitt ti p halv ni og n er mammaen nesten helt rd i ansiktet. Hun pleier bli det rundt det klokkeslettet. Helt rdsprengt. Hvertfall i ukedagene nr de skal rekke skole og jobb.

Mathias er lillebroren til Thali. Han har nettopp begynt i frsteklasse og Thali gr i femte. Som regel pleier de g til skolen, men de dagene hvor de er sent ute pleier mammaen kjre dem. Akkurat som i dag. Noen ganger somler de litt ekstra bare s de kan bli kjrt til skolen. Selv om det ikke er s lang vei dit er det alltid s kjedelig g. Det syntes hvertfall Mathias. Noen ganger bare stopper han p veien nr de har kommet halvveis for sette seg ned p bakken. Jeg vil ikke g mer, sier han. Da blir Thali superstresset for de m jo rekke skolen. Og hun som har blitt stor jente m jo passe p at broren kommer frem. Heldigvis pleier lillebrorens streik som regel og vre kortvarig.

Rdsprengt ankommer mammaen gangen.

Okei, n m vi g, sier hun mens hun kaster etter pusten.

Hun tar et dypt ndedrag fr hun griper tak i bilnklene og tar en siste runde for se om noe er glemt.

Lue, votter, skjerf, nistene er i sekken, mobilen, lommeboken og nklene til kontoret. Ja! Da har vi alt.

I bilen pleier mammaen alltid lytte til radioen og i dag snakker radiovertene om pskeferien. Det er bare to dager igjen n. Thali kjenner mange i klassen som skal reise til hyttene sine p fjellet. Det skal de som snakker p radioen ogs. De snakker om st p ski, drikke kakao, grille plser og spise kvick lunch. 

Mamma, kan ikke vi ogs reise p hyttetur i pskeferien? spr Thali.

Mammaen tar et kort blikk p henne i bilspeilet fr hun svarer det hun alltid pleier svare.

Det hadde jo vrt veldig koselig, men det blir litt vanskelig i r.

Hvorfor det? Skal du jobbe? fortsetter Thali.

Mammaen skrur av radioen. Drar den ene hnden gjennom hret og gnir seg forsiktig i nakken. 

Nei, jeg skal ikke det, lille venn. Det er bare det at det koster en del penger. Da er det mye hyggeligere  bruke de pengene p noe annet gy, smiler hun forsiktig.

Bilen svinges inn til skolen. Klokken har akkurat begynt ringe og alle elevene samler seg i rekker. Mammaen lper ut av bilen for og pner drene bak.

Ha en kjempe fin dag p skolen, barn! Jeg er veldig glad i dere. Vr snille og gjr deres beste. Og du Mathias, husk g p do nr du m p do, ikke sant?

Ja, jeg lover svarer Mathias, fr de lper avgrde til klassene sine. 

Uken fr pskeferien er alltid ekstra morsomme. Da brukes timene til lage pskepynt. I dag forteller lreren at de skal male pskeegg. I tillegg skal klassen kre det fineste pskeegget. Thali elsker male. Det er hun veldig flink til og hun bestemmer seg fort for at denne konkurransen skal hun vinne. 

Nye og konsentrert maler hun egget i alle favorittfargene sine. Gul, rosa, lilla og grnn. Hun tegner prikker og kruseduller. 

Wow! Den var fin.

Solveig sender beundrende blikk mot Thalis pskeegg. De har sittet ved siden av hverandre i noen uker n og de har blitt veldig gode venner. Solveig har langt lyst hr og har nettopp mistet begge fortennene sine. Alle de andre i klassen mistet fortennene sine for lenge siden, og de har ftt nye voksentenner. Men ikke Solveig, hun mistet sine sent. 

Hvordan klarer du male s fint? spr hun.

Jeg vet ikke. Jeg bare maler noe jeg, svarer Thali. 

Etter en stund reiser lreren seg opp og gr mot dren.

N skal jeg bare hente noen brev p lrervrelse som dere skal f med dere hjem i dag. Bare bli sittende  jobbe. Jeg er straks tilbake.

Omtrent i samme sekund som lreren lukker dren reiser Pelle seg. Blle-Pelle. Gutten alle i klassen er livredde for. En mobber i verdensklasse med muskler store som fjell. En gang lugget han en sjetteklassing s mye at han faktisk ble helt skallet. En annen gang dyttet han ei av jentene fra fjerdeklassen ned i skolegrdens strste slepytt. Hun hadde helt hvit bukse p seg den dagen s alle trodde hun hadde bsja i buksa.  Til og med Fredrik fra ungdomsskolen har han brynet seg p. Han ble kastet rett opp i skolens strste sppelcontainer. Det verste er at det ikke bare er elevene han gr ls p. En gang gymlreren gav han gult kort under en fotballkamp ble han s sint at han sparket en fotball p han akkurat i det han snudde seg. Og han fikk ikke kjeft for det engang. Skylden la han nemlig p Noah i klassen. Ryktene sier at Blle-Pelle er s sterk at han kan lfte to kjleskap samtidig. Han ser mye eldre ut en de andre i klassen, er over et hode hyere, har kort lyst hr med piggsveis og gr bestandig med hettegenser og sorte jeans. Det har han i dag ogs og n ser Thali at han har satt kursen rett mot henne.

S fint pskeegg du lager da Thali, sier han.

Pelle har kommet bort til pulten hennes. Han byer seg ned foran henne og bare stirrer. Hjertet hennes dunker av redsel. Hun vet ikke hvorfor han har kommet bort til henne, men det hun vet helt sikkert er at de neste minuttene ikke blir srlig hyggelig. 

Kan jeg ta p det? fortsetter han.

Hun later som hun ikke hrer hva han sier og fortsetter male. Allerede n fles det ut som han har sttt der i en evighet. 

Vet du hva, jeg tror du kommer til vinne hele konkurransen i dag jeg, fortsetter den ekle blla.

Hun smiler forsiktig, men fortsetter holde fokus p egget som snart er ferdig. Pelle reiser seg opp og strekker armene i vret.

, s deilig det er strekke seg, sier han.

Like etterp tar han den ene hndflaten sin og lener den rett p pskeegget hennes s det knuser i mangfoldige biter ut over pulten hennes.



Oj! Unnskyld! Jeg klarte visst lene meg p det fine pskeegget ditt jeg, sier han med en hnlig stemme. Sm biter av egget spruter ut over pulten i det han brster fingrene sine. S gr han bort til plassen sin igjen.

Thali ser ned p det delagte pskeegget. Sm biter av lilla, gul, rosa og grnn dekker hele pulten hennes. Hun kjenner en stor klump i halsen og fr lyst til grte. S lang tid som hun hadde brukt p male det. 

Fy sren, det var drlig gjort. Det m du si til lreren nr hun kommer tilbake, sier Solveig. 

Neida, det gr fint. Jeg kan bare lage et nytt egg senere, svarer Thali skuffet.

Lreren kommer tilbake. Pelle ser bort p Thali med et blikk som forteller at om hun sladrer vil hun ogs bli skallet i friminuttet. I frykt over hva som kunne vente henne om hun fortalte hva som hadde skjedd velger hun tie. 

Lreren begynner og vandre rundt i klasserommet for se p alle eggene. I panikk brster Thali de knuste bitene sammen og legger det i en liten lomme hun har foran p sekken. Da lreren kommer bort blir hun svrt forundret.

Thali, hvor er pskeegget ditt? spr hun.

Blikket til lreren skummer over pulten p jakt etter et ferdigmalt egg. Thali sier forsiktig at hun ikke har malt noe pskeegg siden hun ikke fler seg helt bra. Lreren blir bekymret og vil ringe mammaen hennes s hun kan reise hjem om hun er syk. Hun kjenner Thali og vet at hun normalt ikke sluntrer unna skolearbeid. Heldigvis klarer Thali  stoppe henne fra ringe hjem.

Det gr fint. Jeg m bare slappe av litt, forsikrer hun lreren om. 

Pelle snur seg rundt igjen. Tilfredsstillelsen lyser i ynene hans og han smiler det ekle smilet han alltid smiler nr han slipper unna med de dumme tingene han gjr. Hvorfor er det ingen lrere som ser hvor slem han er? Tenk at han dela pskeegget. Hun var sikker p at hun kom til vinne, men n mtte hun se seieren g til Veronica i klassen istedet. Hennes var veldig fint det ogs alts. Og egentlig s var hun fornyd s lenge det ikke var Pelle som vant.



Det ringte ut til friminutt. Snen l fremdeles som et teppe i skolegrden og Thali hadde med seg sklibrettet sitt s hun kunne ake i den lille bakken  rett ved skolens fotballbane. Solveig hadde ogs med sitt akebrett den dagen s hun ble med ake. Det var is under snen s de fikk ekstra stor fart. De hadde det s moro at hun nesten hadde glemt at Pelle smadret kunstverket hennes. Men det skulle ikke vare lenge. Etter tredje tur ned bakken stod han med kompisene sine og ventet p henne. 

Synd du ikke vant konkurransen i dag da, Thali, smiler han ironisk.

Jeg brydde meg ikke s mye om den konkurransen, svarer hun tilbake. 

S bra! Jeg tror nok ikke du hadde vunnet uansett. Det var ikke s fint. Til og med den stygge dressen din er finere enn det pskeegget var.

Hun ser ned p dressen sin. Dressen hun har bnnfalt moren om slippe g med. Dressen hun mtte arve av Simon, sskenbarnet sitt. Hun vet det egentlig er en guttedress. Det er ikke s mange andre jenter p skolen som gr med en bl vinterdress med spiderman p. Det er bare hun. Pelle og kameratene str og ler, og srger for fortelle alle som gr forbi at Thali har en guttedress.

Kom s gr vi

Solveig drar henne i armen akkurat i det klokken ringer. Dumme Pelle, hvorfor skal han alltid vre s plagsom? Heldigvis er det snart pskeferie. Det skal bli deilig f en liten pause fra Pelle n. 

miste noen man er glad i

Det skjer noe med oss mennesker nr vi mister noen vi er glade i. Ndelst setter det livet i et strre perspektiv enn vi kanskje har hatt tidligere. Det blir en slags pminner om hvor srbart livet kan vre. Hvor fort et liv i idyll kan snu om og bli til et mareritt. Tenk hvor vondt det m vre kjenne p friheten og alle mulighetene du har i det ene sekundet - for s bli totalt fanget og miste kontrollen over eget liv i det neste sekundet. Mange opplever det.

Og nr det skjer vre nre og kjre settes flelser og tanker i arbeid som aldri fr. Tar vi godt nok vare p hverandre? Hva er viktigst i livet ditt? Hva nsker du? Hva drmmer du om? Hvor vil du? Setter du grenser for deg selv? Og om du gjr - hvorfor? Hvorfor begrenser vi vrt eget potensiale? 

Det er s lett at hverdagene bare flyr avgrde. Srlig som smbarnsmor skvatt jeg litt til da frstefdte plutselig stod foran meg 10 r gammel. Tosifret alder plutselig. Hvordan er det mulig at tiden har gtt s fort? Hun var nyfdt her forleden jo! 

Samfunnet vrt har blitt travlere, og desto viktigere er det ta et avbrekk innimellom. Et cafebesk med ei venninne. En dagstur med barna. Familiemiddager. Ei venninne i Bergen inspirerer meg mye der. De har begynt arrangere noe som heter "Spis i lag" hvor en gjeng spleiser p mat ogs samles de i en ukedag for spise middag sammen. Noe s fantastisk. Og ganske hyggelig kan jeg tenke meg. 

Alt handler vel tilslutt om prioriteringer. Hva i livet ditt er viktig? Hvem er viktig? 

Er det en ting dette ret her har lrt meg s er det at ordtaket "Det er aldri for sent" ikke stemmer helt. For noen ganger er det forsent, enten man liker det eller ikke. S st p med lidenskapen din, flg intuisjonen og mageflelsen din og ta godt vare p de du er glad i. 

10 unike hoteller som m oppleves.

1.Kakslauttanen Arctic Resort, Finland

Finske Kakslauttanen Artic Resort ligger i Lappland, Finland og tilbyr overnatting i termiske glassigloer eller tradisjonelle trehytter. Det holder helrspent og er nok mest populrt p vinterstid med sin spektakulre natur og panoramautsikt til nordlyset.

Hotellet har verdens strste rykbadstue, som ogs har sin egen restaurant, Savusauna. Dette i tillegg til to a la carte restauranter som serverer Lappland spesialiteter som reinsdyr og grillet laks.

En overnatting koster mellom 400 - 1000 euro avhengig av nr i sesongen man booker.

2. Treehotel, Harads, Sverige.

Dette sregne hotellet tilbyr overnatting i trrne i Haradskogen hvor banebrytene arkitektur og design mter vill natur.  

Treehotel tilbyr viltretter med lokale rvarer, og man kan benytte seg av badstue og boblebad mot et lite gebyr. 

Pris per overnatting for to personer ligger p rundt 4000 kr.

3. Skylodge Adventure Suites, Sacred Valley, Peru. 

En 20 minutters kjretur fra Urubamba, Peru, finner du hotellet som muligens ikke vil appelere mest til de med hydeskrekk. Skylodge Adventure Suites er en nyskapende lodge som tilbyr deg hengende rom hyt oppe i fjellveggen med panoramautsikt til Urubambadalen. 

Hotellet arrangerer ogs en rekke aktiviteter i nromrde, og Zippline i Via Ferrata er inkludert i oppholdet.

Hotellet str ratet hyt, men har opplevd noe klager p at det er vanskelig booke rom. Prisen for en overnatting ligger p rundt 3700 kr.

4. The Caves, Negril, Jamaica

The Caves er et 5-stjernershotell som kun er pent for par. Blant hotellets fasiliteter finner du Avedaspa, topp restauranter og bar som er laget av to kalkgrotter.

Hotellet leier ut sykler og tilbyr guidede snorklingturer. Restauranten, Private Cave, kan friste med en fem-retters meny mot en ekstra kostnad ved insjekk.

Om overnatting frister her m man bestille i god tid. Det er fullbokket langt fram i tid. 

5. Sheraton Huzhou Hot Spring Resort, Kina

"Hesteskohotellet" eller "The Dougnut". Kjrt barn har mange navn. Dette luksushotellet beliggende i Kina tar pusten fra de aller fleste med sin unike arkitektur. 

Med 6 restauranter, spa og innendrs basseng kan hotellet lsne opp selv de mest anspente muskelknuter. Hotellet har ogs flere barer, utendrsbasseng og wifi.


Prisen for en overnatting ligger p mellom 2500 - 3000 kroner for det rimeligste rommet. 

6. Magic Mountain Hotel, Huilo Huilo Reserve, Chile

Magic Mountain hotell er oppkalt etter favorittboken til eierne, og dette hotellet har litt av et rykte. Historien forteller nemlig om et hotell med magiske krefter som oppfyller alle vre nsker.

Og om nske er f en unik og avslappende opplevelse kan det fort se ut til at man fr nske sitt oppfylt her. En gjenganger i tilbakemeldingene fra beskende er at det nesten fles ut som vre midt i et koselig eventyr. 

Dette er ogs et hotell man m booke langt i forveien da det er fullbooket langt frem i tid. 

7. Amangiri, Utah, USA

Om nske er en privat og anderledes ferieopplevelse er dette litt av en perle. Lokalisert midt i rkene er man sikret et rolig og behagelig opphold p Amangiri i Utah. 

Utsikten fra rommene er "one of a kind" og hotellet har bde spa og fine resturanter til disposisjon. 

Et ettertraktet hotell som er fullbooket langt fram i tid. Det var utfordrende finne prisen, men med tanke p at det er et fem-stjerners luksushotell vil nok et opphold her svi godt i lommeboka. 

8. Giraffe Manor, Kenya

Er du lei av de samme gamle fjesene rundt frokostbordet er kanskje Giraffe Manor plassen beske for deg. 

Her er giraffene en stor del av "fasilitetene" og en ny gjest ved frokostbordet. 

Pris for opphold og frokost med villdyrene koster rundt 500 euro per natt. 

9. Mirihi Island Resort, Maldivene

Oppkalt etter en lokal blomst vil dette hotellet vre som balsam for sjelen. Med rom beliggende enten ved sjen eller i sjen vkner man til behagelig blgebrus og nydelig utsikt. 

Hotellet har tre spiseplasser og har klart vann med vakre korallrev. Hotellet tilbyr ogs massasje, treningsstudio og diverse vannsportaktiviteter. 

Pris per natt ligger p rundt 5000 kr.

10. Liberty hotel, Boston, USA

Man trenger ikke vre kriminell for komme i fengsel. Eller, noe oppgradert har nok det tidligere fengselet blitt etter det ble hotelldrift, og noe av inventaret fra tiden hvor lokalet med driftet som et fengsel er der fremdeles.

Hotellet har barer, restuaranter og livemusikk for nevne noen av fasilitetene. 

Et opphold ligger p mellom 350 - 500 dollar. 

 

 

 

Perfekt start p spenningshelgen.

Kjre dere, har dere sett p maken? Man kan jo ikke annet enn danse ukoordinert tango i gatene av dette fantastiske hstvret vi har ftt servert i dag. Og nettopp det har jeg gjort, i noen stylter av noen sko, for er det noe som fr frem dansetrangen hos denne budeia s er det varme dager i strlende solskinn. 

 

Vi har vrt p tur. Ungene og jeg. Flere herlige dager er tilbragt med sjelevenn, Kristin, i Slemmestad. Jeg har nesten ikke ord for hvor essensielt det er med gode venner, og i lpet av de siste dagene har vi gjort alt et genuint vennskap inneholder. Latterkramper s store at man nesten etterlater en skvett eller to en viss plass, og dype, srbare samtaler som presset frem trene hos oss begge.  

Med full viten om at jobben kaller i helgen ble jeg liggende lenge i dag tidlig og bare tviholdt p lakenet. Ikke sant det er digg? Bare ligge paddeflat, flytende utover madrassen, og ikke mtte stresse opp. Det er nok av stressfylte dager om dagen s det gjorde s godt bare deige seg lenge.

Dagen skulle langt i fra bli verre, snarere tvert i mot da vi tilbragte minst en og en halv time i boblebadet ute i hagen. Etter det startet ferden hjem hvor unger skulle leveres til overnatting, arbeidshelgen planlegges og jeg traff verdens reste reservemor for handle garn til en genser hun skal strikke til meg. 

I morgen gr ferden ut til distriktet. Vi skal noen rhundrer tilbake i tid rett og slett, og jeg gleder meg veldig til treffe disse karene igjen. Jeg har vrt der en gang tidligere, for nesten to r tilbake i tid. Det kommer mer om det besket senere.

Men n skal gamlemor trkke i seg et par hekto med baconsnacks og sjokolade, legge seg under pleddet og se humorklipp p youtube. 

Og herved erklrer vi fredagen for pnet.

Dette skal jeg bruke millionene p.

Det er lenge siden jeg tok avgjrelsen egentlig. Alt str p en liste. Eller, noen punkter har blitt byttet ut med rene da, mens andre punkter har ftt beholde plassen sin. Det er kanskje ikke s rart at noen av punktene har mtte se seg tapt siden den frste "handlelista" s dagens frste lys rundt 1995. 

Det var nemlig en artig tradisjon hver gang jeg tilbrakte helgene mine p overnatting hos tanta mi. Vi handlet inn god mat, brus og godteri, fr vi avsluttet handleinfernoet med en lottokupong hver. Dette var fremdeles p den tiden hvor du slettes ikke kunne logge deg inn p en app, men fylte ut tallene selv. Mlrettet og ambisis som jeg var l det lang vurdering bak hvert eneste kryss....(til tante's store fortvilelse der hun stod med svetteperler skytende ut av panna og handleposer subbende ned i bakken...)

Vel hjemme ble middagen inntatt, godteriet satt frem og to notatark funnet frem. Dette var jo kvelden vi skulle ta storeslem. Innkassere gryn. Bli millionr. Alts, for meg var ti kronene jeg fant liggende rundt i kken til tante sjukt mye penger, s tanken p f flere sekker fulle av snne mynter gjorde sitt med hode til en barbiegal 10-ring. 

Etter en stund var listene klare, og en ting ble fort klinkende klart. Vi var p langt nr synkrone i tankegangen om hva pengene br g til. Tante ville reise til det store utland...Et behov som ble mindre forsttt av undertegnene som ikke kunne skjnne behovet for mtte reise langt nr lekebutikken var en fem minutters kjretur unna. S skrev hun hus, og da svimla det nesten for meg. Her fr dama en drss med penger til disp, ogs skal hun bruke det p noe s kjedelig som bolig? Den eneste boligen verd investere i p den tiden var da virkelig det nyeste barbiehuset p den lokale leketysforretningen. 

Det ble verken det ene eller det andre da tingene p listen forsvant i takt med uriktige tall som ble pst ut av ballmaskinen p Hamar. Lrdag etter lrdag. 

MEN

Noen ting har ikke forandret seg. Tradisjonen er blitt med meg videre, og selv om jeg spiller lotto sjeldent tar jeg meg selv i finne frem et notatark de gangene jeg investerer i en kupong. Land skal oppleves, hus skal hamstres, plate skal spilles inn og kjoleskapet utvides. Ungene skal dynkes i pokemonkort og slimklatter og vi skal dele godt med andre av godene. S sitter jeg der, dagdrmmer meg bort et lite yeblikk, fr Hamar srger for, nok en,  beinhard realitetsorientering senere samme kveld ved nok en gang spytte ut feil tall fra maskinen sin. 

Og like greit er vel kanskje det, da min og ungenes liste simpeltent ikke samsvarer med hverandre...

 

Spesielt fordi jeg aldri, i min villeste fantasi, vget tro at dette var en dag jeg kom til f oppleve.

Denne dagen er helt spesiell.

Spesiell fordi jeg aldri, i min villeste fantasi, vget tro at dette var en dag jeg kom til f oppleve. Egentlig tror jeg det vil ta litt tid fr alt synker inn, men fra n av vil livet og tilvrelsen bli ganske anneledes. 

Og som sikkert flere kan relatere til, nr noe man aldri i verden vget drmme om skjer likevel...ja, da kommer det nesten en overveldende blge av ideer, mot, inspirasjon og glede du knapt klarer vente med gi utlp for. 

Dog, det er forelbig blitt en primitiv feiring her jeg sitter under pleddet med kosebukse og pepsi max i vinglasset..(elsker pepsi max i vinglass). 

Nr roen etter denne hektiske dagen omsider senket seg er det en flelse som str sterkere enn andre.

TAKKNEMLIGHET.

Takknemlighet ovenfor de som har sett noe i meg hele veien. Sett potensiale. Hatt troen. Motivert. Inspirert. Lyttet. Gode, uerstattelige, rause, flotte venner som har blitt familien alle drmmer om ha. 

Og viktigst av alt...

blitt en motpol nr andre, av en eller annen grunn, fler for fortelle deg at det du drmmer om er urealistisk og umulig oppn. 

Hva er egentlig det for noe tull?

Tenk at folk tar seg friheten til fortelle deg hva du kan klare her i livet og ikke. Hva du br gjre og hva du ikke. Hva du kommer til klare og ikke. Og jeg vet hvor lett det er la seg pvirke av disse kommentarene, men bit tennene sammen...ja, til de nrmest slr sprekker, og flg veien hjerte ditt peker p. Dette er ditt liv. Du skal leve det. Og om du skal leve etter alle andres mening om hva du passer til og ikke er jeg ganske sikker p at livet ditt vil fles litt tomt. 

Gjr din greie, vg, trr, og omgi deg med mennesker som tar deg for deg.

Det har gjort underverker for meg. 

DAY 1

 

 

 

Hvordan kunne dette skje?

Helt rlig s vet jeg ikke om jeg er helt klar for dette. Alt kom liksom s brtt. S uventet. Og n - n er det ingen vei tilbake. I tiden fremover vil gradestokken snike seg ned mot minustegnet og resultere i et snyteinferno fra fem millioner norske neser. Vaggene skal vi vandre rundt i dunjakker som lett kan forveksles med sakkosekker, mens vre sm rde forskjlelsesr blinker vei i hstmrket. Det er tiden hvor handleturene eskalerer til slsskamper om den siste ingefren i grnnsaksdisken mens paracetrestene spruter ut av munnvikene vre. 

Det er ikke det at jeg ikke liker hsten alts. Alle rstider har hver sin sjarm. Det er n skogen og omgivelsene dekoreres i alle regnbuens farger. Det er n det fles litt ekstra godt deige seg i trusa under pleddet med en drlig samvittighet som er totalt fravrende. Det er bare det at jeg fler meg litt snytt. Hele sommeren har jeg gtt ventet p en temperatur som ikke gjr badeturen du sikler etter direkte uforsvarlig. I lpet av rets sommer fikk jeg badet to ganger, og begge gangene skrek lungene s hyt at drvelen l medtatt p utsiden av munnen. Nr selv barna mine heller foretrekker lekeapparatene p land enn sprute p hverandre i vann da er det p tide at solen spanderer p seg et par grader ekstra.

Og n er alts hpet ute for i r. Det ble bare to (srdeles ubehagelige) bad i r. N ligger jeg under pleddet og drmmer om en lang og behagelig tur til Thailand  i vinter. En tre uker lang ferie med frappe i det ene hnden og solkrem sprutende ut av tuben i det andre hnden. Det hadde vrt noe det.

Vel, mye kan styres, men vret har vi ingen kontroll over sies det. Dermed er det bare nske alle en riktig god, hyggelig og behagelig hst. 

NB: Flere har spurt om kjolen jeg har p meg og den kommer fra Oasis. 

http://www.oasis-stores.com/gb/clothing/dresses/puppytooth-shift-dress/063546.html?dwvar_063546_color=00&position=17&cgid=dresses#page=2&start=17&categoryID=dresses 

Om ti minutter hvert tredje r kan vre livreddende, er det ikke da verd det?

Jeg skal vre den frste i ken til innrmme at underskelsen ikke er blant mine topp tre favoritter. Ikke topp 10 heller. Ogs er det gjerne snn at det vi synes er litt ubehagelig eller kvier oss litt for har fort for bli utsatt litt...ogs litt til...ja, ogs enda litt til. 

MEN...

Hver eneste dag i Norge fr en kvinne pvist livmorhalskreft. Rundt 70 av disse kvinnene dr. Her til lands, i 2017, er det 70 kvinner for mye. Ferske tall viser at s mange som 250.000 kvinner i alderen 25-69 r har latt vre ta celleprve de siste ti rene. Med tanke p det informative samfunnet vi er s priviligert vre en del av klarer jeg ikke annet enn si at det tallet er skremmende hyt. 

Jeg skjnner det er en underskelse mange ikke mter med stor iver og entusiasme. Jeg skjnner det er 12,3 mil utenfor komfortsonen og ligge med frkna struttende i vret mens en lege du knapt kjenner studerer ditt aller helligste p nrt hold. Jeg skjnner behovet for finne fram flaueputa under underskelsen nr gynekologen prver f deg p andre tanker ved snakke om "Skal vi danse" eller vrforholdene den aktuelle dagen. Jeg vet mange tenker at "Jaja, det skjer ikke meg".  Jeg har tenkt det samme selv.

Men har du tenkt p prisen man risikerer mtte betale om man velger la de overnevnte tankene vre avgjrende for ta prven eller ikke?

Helsa vr er det viktigste og mest verdifulle vi har. Den er billetten til alt det vakre livet har by p - enten det er karriere, fritidsaktiviteter, reiser, hobbyer eller andre ting man mtte vre lidenskapelig opptatt av. Fr helsa en alvorlig rift er det fort gjort at korthuset raser. Og det raser lengere enn de minuttene underskelse tar. Mye lengere. Noen ganger permanent. S om ti minutter hos fastlegen hvert tredje r kan vre med forhindre alvorlig sykdom, er det ikke da verd besket?

Har du, som meg, ftt en pminnelse fra kreftregisteret om ta ny celleprve fra livmorhalsen? Da hper jeg du ogs bestiller time hos fastlegen din. 

Kreftregisteret har n ogs utviklet mobilspillet FightHPV for ke bevissthet og kunnskap om HPV-smitte og screening. Det kan du laste ned gratis her: 

https://www.facebook.com/kreftsjekken/videos/1544987825511719/?autoplay_reason=all_page_organic_allowed&video_container_type=0&video_creator_product_type=0&app_id=273465416184080&live_video_guests=0

#Sjekkdeg

 

 

 

 

 

Folk som trener og brifer av treningen p sosiale medier er s sykt teite.

31 Januar er en helt spesiell dag for meg. Det har blitt en merkedag p hvor skjrt livet kan vre, hvor fort hverdagen kan snu, men viktigst av alt har den dagen, i det lange lp, blitt et vendepunkt for meg. 

31 januar var jeg i en bilulykke. Hele venstre fronten av bilen min ble smadret av en bil som dundret i meg med en fart p 70 km/t. Utrolig nok slapp jeg fra sammensttet med ingenting annet enn ryggsmerter, nakkesleng, hjernerystelse og en god posjon traumer. Det er jo selvsagt ogs ting jeg gjerne ville sluppet slite med, men om dden var det andre alternativet er jeg glad det "var alt". Og med den listen trenger man kanskje ikke vre Einstein for resonere seg frem til at aktivitetsnivet ndde bunnpunktet en lang periode etter den knockouten der. 

Den frste perioden etterp var det svidt jeg klarte g p do. En hver aktivitet som krevde anstrengelse fikk jeg sjeldent utfrt da alle muskler i hele kroppen nrmest var sltt i hjel og rommet begynte spinne s fort jeg reiste meg fordi jeg ble s svimmel. Store deler av dagen l jeg enten p sofaen eller i senga. Det er utfordrende nok i seg selv for en aktiv frken, men jeg var i tillegg alene med to sm barn som skulle flges opp s godt jeg kunne ut i fra situasjonen jeg var kommet i. Det ble mange kvelder hvor jeg simpeltent delegerte ut oppgaver fra senga til eldstemann fordi jeg ikke klarte reise meg opp. 

For gjre en lang historie kort..

De mnedene var helt jvlige. Bde som menneske og som mor.

For det gjr noe med deg nr du m leve litt "fanget i egen kropp" en periode. Nr du nrmest besvimer av en handletur p butikken eller m skuffe barna dine med at du ikke kan ta de med p faste avtaler fordi du ikke mestrer komme deg ut av sengen da er du ikke mye hy i hatten lenger. 

Heldigvis ble kroppen bedre og bedre for hver mned som gikk. I sommer prvde jeg meg s smtt vre i mer bevegelse, og nr jeg kjente at kroppen begynte   vise tegn til bedring begynte jeg g toppturer. Hver dag. Det kjenne at kroppen responderte greit igjen var en helt magisk flelse. 

S kom hsten smygende. Luften ble kaldere og trivselsgropa i sofaen fikk atter en gang hyppig besk av rompa.  Helt tilfeldig kom jeg over instagramkontoen til Lene Alexandra som driver LALifestyle. Dama som man, vel mildt sagt, kan si har hatt en forvandling av den ekstreme sorten de siste rene. Jeg begynte flge henne og s daglige oppdateringer fra livet p treningsstudioet. Heldigvis er jeg ikke oppspist av Norges jantelov s istedefor tenke at "Herregud, for en brifer. h, m liksom vise hele verden at du trener" s tenkte jeg heller: "Wow, for en sykt bra dame, for en transformasjon og for en inspirerende konto hun har".

I neste yeblikk stod jeg forvirret p en tredemlle. Aller frst vil jeg benytte anledningen til rde deg til  forhre deg med noen om hva de forskjellige knappene p maskinen er til s du unnlater og ikke bli kastet langt ut p Hardangervidda i spinnvill fart. Som newbie er det en del sette seg inn i, haha, men det gr fort.

N er jeg i full sving med treningen (uten Hardangerviddavisitter), og jeg kan ikke si annet enn at det har gitt meg utelukkende positive resultater. Jeg spiser sunnere, jeg har mer overskudd, og ikke minst s er jeg takknemlig og glad over at jeg er en av de som kan gjre det. Kroppen er nesten slik den engang var. Og vet dere hva, jeg er ordentlig stolt av ha ftt en struktur p det.

Men det er ikke alle som har latt seg imponere over den bragden.

I dag la jeg nemlig ut noen bilder og videoer fra treningskten min p snapchat. Jeg vet flere har funnet inspirasjon i toppturene mine tidligere og det er slike ting jeg vil bruke sosiale medier til. Inspirere. Inspirasjon. Motivere.  Et par minutter etter jeg la ut et bilde fikk jeg en snap av ei jeg kjenner som antydet hvor teit det var trene og brife av det. 

Jeg respekterer selvsagt at andre mener noe annet enn meg og har andre retningslinjer i forhold til hva de kliner ut over storyen sin. Jeg forstr bare ikke hvorfor mennesker fr behov for kommentere det p den mten. Hvorfor skal vi kvinner rive og rske i hverandre til vi tilslutt faller ned? Om noen legger ut snaps av fyllekulene sine (jeg er avholdsmenneske s du kan jo bare tenke deg hvor mye en halvliter bryr meg i brunyet...) s ville det aldri falt meg inn sende vedkommende en hnlig melding fordi de koser seg en lrdagskveld. 

Vi kvinner M kutte ut den konstante negative kommentarblgen. La oss heie p hverandre, lfte hverandre og hjelpe hverandre med bli den beste utgaven av oss. Vi kvinner er jo awesome.

Heldigvis preller det av meg, og jeg kommer selvsagt ikke til la slike kommentarer pvirke hva jeg nsker legge ut p min story. Det er faktisk takket vre sosiale medier jeg fant min inspirasjon til starte treningen, s om jeg kan sende stafettpinnen videre til noen gir jeg gjerne av meg selv. 

 S, mine sterke, flotte, medkvinner, fuck janteloven a ;) 

Mitt aller hyeste nske

Da jeg var liten var denne hvite, lille broen selve betegnelsen p magi. Om man satte sine ftter der, lukket ynene, og nsket seg noe sterkt nok s kom det til g i oppfyllelse om man kastet ut en liten mynt. Ofte ble jeg stende lenge, mens jeg tviholdt p den skinnende mynten i hnden og fantaserte om hvordan livet ville blitt om bare nsket gikk i oppfyllelse. nskene forandret seg fra gang til gang. Alt fra "world peace" til materialistiske goder. 

Og jeg har ikke sluppet hpet om at broen er en magisk plass selv om jeg har blitt voksen n. Den lille magien fra barndommen er fremdeles med meg, og i dag stod jeg der like forventningsfull med lukkede yne og fantaserte om hvordan hverdagen ville blitt om det jeg s inderlig nsker meg gr i oppfyllelse. Etter en stund gav jeg mynten min til dammen, s n er det bare vente.

Men en ting er viktig huske p. Du kan ikke si hva du nsket deg til noen. Det m alltid bli mellom deg og den lille, hvite, broen. For hvis du sier det vil det aldri g i oppfyllelse. Men det var et fint nske. Det var det. 

Spenstig triksing p fjelltoppen.

Jeg m nesten klype meg litt i armen. I disse dager er det virkelig fint og vre stlending. Jeg sier det gang p gang, men solen m vre verdens rimeligste, sunneste og mest effektive lykkepille. Endelig fr kroppen pause fra dunjakker og raggsokker, og det fles ufyselig godt. 

Vi har hatt en utrolig fin start p dagen. Klokken 06:30 stod prinsessa og jeg opp, spiste frokost og fartet avgrde for mte reservemamma og barnebarnet. Morgentrimmen min har blitt en rutine jeg nekter meg selv g glipp av. Ofte handler det jo egentlig bare om planlegging, og det har jeg blitt veldig flink til. Allerede n, etter fire uker, kjenner jeg kroppen har blitt bde sterkere og slankere. 

P vei ned igjen satt vi oss ved et tjern s barna kunne vasse litt. Det endte, som det ofte gjr, med mer enn bare vassing, haha! 

N venter litt jobbing igjen. Hper alle fr en feiende flott dag i solen <3 

 

H? N med en gang mener du?!

"Kjr til Bliva."

Henslengt i en hullete joggis og hret tvunnet i en ball ligger kroppen flytende ut over sofaputene med sin bedagelige hvilepuls. Blikket ser med sult bort p fjernkontrollen, mens tankene begynner leke seg til en avslappende onsdagskveld fylt med flaue realitykonsepter og datingdrama. Der l jeg, vel uvitende om at det p samme tid lusket en mann rundt i grenlanske skoger og kratt og klekket ut en plan som innebar alt annet enn en lunefull og avslappende sommerkveld for undertegnede.

"H?! N?! Skal jeg kjre til Bliva n?!"

"Ja?"



Fotoshooten vi hadde planlagt en av de kommende dagene var i full sving, og et stressinferno fra ville helvete et faktum. Med joggisen halvveis ned p knrne, og flokeknuta dirrende over hjernebarken spurter kroppen i vill panikk inn p badet. Hvor er sparkelen? Maskara? Hva faen skal jeg ha p meg? Sa han at jeg skulle g barbeint? Skal beina mine foreviges med tre komma to kilometer lange legghr? Herregud, hvor er hver'n?!

Med brunkremer tytende ut av flaskene og hudflerrer sprutende i hrfjerningsforsket ble baderommet brutalt omgjort til det som kunne minne om et sted. Den harmoniske hvilepulsen som strk forsiktig mot underhuden for knappe minuttene siden minnet plutselig om en infernalsk trommesolo fra forrige skiva til death metal karene i Children of bodom. 

Etterhvert et stormfylt kvarter inne p badet begynner det ligne noe foran speilet...eller jeg overbeviser meg om det hvertfall. Fttene piler avgrde inn p soverommet, graver i kleshaugene, og den stressrammede kroppen skvisjes inn i den hvite blondekjolen fra 17 mai....for kjolen mtte vre hvit. 

...Snn..

...Da er jeg klar...

"Nei, n forsvant sola. N er det fine lyset borte." 

...Nmen, i svartsvidde vannmeloner og rykende bringebr...

...Heldigvis har vi begge vrt ute en hard vinternatt fr, s bilder ble det uansett. 





I skrivende stund nrmer en ny fotoshoot seg, og jo lengere jeg sitter her og skriver, jo mer kjenner jeg pulsen stiger. Meldingen kan komme nr som helst. Og da m jeg g. N.  

Tastes!

Dette er lenge siden jeg har hatt lyst til...

I dag skjedde det noe veldig rart. Noe jeg ikke har kjent p veldig veldig lenge. Okei, jeg har lekt med tanken fr, men jeg er jo en milliard r n, voksen og anstendig, og kan vel ikke tillate meg slike utskeielser?

Neida, bare tulla. Begrensninger er et ord jeg sttt og stadig prver kjeppjage ut av ordboken min. Har jeg lyst til noe (med mindre det er grovt sjikanerende, kriminelt o.l) s prver jeg gjre det. Og i dag s fikk jeg s sykt lyst til klatre i et tre.

Ja, jeg vet...hver sine lyster...

Forsiktig kravler jeg meg opp det ene treet som stod p toppen av fjellet i dag med kvae dryppende ned langs fingrene. Det var s herlig...Jeg flte meg s...jeg flte meg s...herregud, jeg er jo Bella i Twilight...haha! Uten Edward da...han er sikkert ute og fanger hjort...?

De to siste dagene har jeg hatt turflge, noe som har vrt veldig koselig. Vi har omtrent ikke sett hverandre siden ungdomsskolen. Alts, gode 16 r. (JeeeZs, hvor ble de rene av)? Vi har begge oppdaget treningsentusiasten i oss og fant ut at vi kan jo like gjerne valse til toppen sammen. Det var jo kjempe lurt siden de to siste dagene har vrt veldig hyggelig. Gode samtaler om hva livet har innebrt til n, mammatilvrelsen og trening. 



Morgentrimmen er en perfekt start p dagen. Toppturen tar totalt en time og utsikten er jo helt upklagelig. Srlig i disse tider, med strlende sol. En bedre start p dagen er vanskelig f til. Eller...jeg kommer p en, men det egner seg ikke p trykk..

...okei...

...jeg kan si det da..

...brdskive med nugatti...

 

 



 

At det finnes folk i verden som er avlet opp til et slikt niv av feighet er helt ubegripelig.

Det verker i hjerte. Det stikker i magen. Tankene jobber iherdig med finne ord som passer i definisjonen p sjokket og sorgen over det som, nok en gang, rammer helt uskyldige mennesker. At det finnes folk i verden som er avlet opp til et slikt niv av feighet er helt ubegripelig. 



Det blir nyhetsoppslag oftere og oftere. Trailere som dundrer ls p julemarkeder, storbybefolkninger og familier som koser seg p ferie. Selvmordsbomberer som sprenger og skyter vilt rundt seg p t-baner og flyplasser. Konsertlokaler og uteplasser som forvandler musikkopplevelsene til blodbad. 

Det skjer oftere og oftere.

Det kommer nrmere og nrmere. 

Ukontrollert dukker tankene opp om vi skal til en plass som er srbart for angrep.

Det er i disse tider det er viktigere enn noengang holde tungen rett i munnen. For vi blir skremt. Det skaper en redsel. Kan vi reise dit p ferie likevel? Br vi droppe den konserten? Kan vi vandre rundt i denne byen? Er denne restauranten trygg?

Det kommer til skje angrep igjen. Dette er ikke siste gang vi blir sittende lamsltt foran nyhetene i forakt og sorg. Men kan vi love hverandre en liten ting? La oss reise p feriene vre, la oss reise p konserter, la oss traske rundt i byen og la oss nyte god mat p restauranter. For om frykten for at noe skal skje tar overhnd er livene vre allerede mistet - og det onde har seiret. Vi kan simpeltent ikke tillate de oppnelsen av frykt.

Manchester <3 

I gr kveld ble arenaen for verdens vakreste sprk forvandles til det mrkeste mareritt. Mine dypeste kondolanser til alle som mistet en venn, en kjreste, et barn, eller en mor eller far. Mine varmeste tanker til alle som ligger skadet p sykehusene og til alle som kom s tett p en s traumatiserende hendelse som dette m vre. Verden sender dere tanker av kjrlighet og varme. Vr sterke!



 

 

 

Mitt skjulte, ukjente talent.

Det kan vel ikke sies og vre p landslagsniv, dette her? Muligens utlper de fleste niv om jeg tygger litt ekstra p tanken. Men s er det jo gy da. Det brste stvet av den gamle lidenskapen for fotball. Da m vi skru tiden nesten 20 r tilbake (!?!?) hvor lille meg stod ivrig p skolens fotballbane og higet etter vise fotballen hvor skapet stod...eller mlet om du vil. Eric Cantona var det helligste fotballkortet jeg hadde, ogs heiet jeg p Manchester United. 


Men selvinnsikten p den tiden var jo ikke allverdens skryte av. At jeg alltid var en av de siste som ble valgt da de trakk lag ringte dessverre ikke i innsiktsbjella mi. Stort sett ble jeg plassert i ml s jeg bare kunne vente p den runde dingsen komme svevende og smelle ut samtlige melketenner fra det entusiastiske gapet mitt. 

Men nok nostalgi for i dag. Vi har hatt en veldig aktiv og koselig sndag. En ny topp ble besteget i dag tidlig. Denne gangen sammen med ei venninne jeg ikke har sett p en stund. Srdeles koselig var det. Og etter det var vi invitert i bursdag. Vret har jo vrt helt upklagelig i dag s de fleste var finne ute i hagen i dag. Vi spilte fotball, syklet, turnet og skravlet. 

Mulig jeg bommet litt p antrekket i dag, men det stopper stort sett ikke denne budeia.

Og om trikset gr t skauen er heldigvis hatten stor nok til gjemme hele fleisen etterp. ;)





Settet jeg hadde p meg i dag er forresten fra MANGO. Kjpte det p salg i Oslo i fjor og siden har jeg nsket det var fest hver dag s jeg bare kan skvise kroppen inn i settet og sprade rundt. 

Hper alle har hatt en fin sndag <3 


 

Denne lrdagen ble ikke helt som alle andre lrdager.

Et velkjent fenomen blant barnefamilier er at uansett hva, uansett hvor seint man legger seg, og uavhengig at man vet man har fri dagen etter og kan sove til langt ut p ettermiddagen, vkner man alltid fr fuglene fjerter uansett. Snn som i dag. 06:30 var tydeligvis kroppen ferdig oppladet. Hallo lrdag.  Og legge seg igjen, i hp om hamstre inn en 60 minutters tid til er bare legge fra seg. 

Men det er jo egentlig ikke en ulempe st opp tidlig. Jo tidligere man str opp, jo mer fr man ut av dagen. Klokken hadde nesten ikke rukket runde 09:00 fr vi stod p en fjelltopp og gaulet.

Det er bare lillegutt og jeg i helgen, og vi har virkelig ftt fine stunder sammen i dag. Lykken toppet seg for den unge hpefulle da vi plutselig stod i Telemarks vakreste klatrepark. Han hoppet rundt som en tennisball og fr jeg visste ordet av det var selene p og ekstremsporten i full sving.

Etter klatreparken tok vi en spontantur til Seljord. Der bor en kompis av meg som jeg hang mye med i mine yngre dager. Bde han og onkelen bor p grder, og vi fikk hilse p kuer, kaniner, pusekatter, griser og hester. For en vakker plass.

Vi ble vrende i flere timer, og hadde det skikkelig koselig.





Tiden flyr i godt selskap s det ble ganske sent i dag. Lykken var derfor upklagelig da jeg parkerte i grden hjemme og oppdaget at jeg hadde lagt fra meg husnkkelen hos familien min tidligere p dagen....

...Sent, men godt. Nkkelen kom til sin rett. Lillegutt snorker sprekker i veggen og jeg er straks i ferd med gjre det samme. For jeg skal jo opp 06:30 i morgen ogs. Enten jeg vil eller ikke...



 

Visste du at de fantes p ekte i skogen?

Det er nesten s jeg tror jeg har blitt hektet. Bitt av bastillen som det s udelikat heter. Hver eneste morgen n s er det nesten en livsndvendighet og komme seg ut i frisk luft. Bruke kroppen. Stramme, tye, svette, bye. I dag har jeg egentlig en veldig hektisk dag foran meg, men det visste jeg p forhnd, s da var det bare st opp en time tidligere i dag s treningsturen fint kunne g i boks.

Lillegutt var ogs med i dag. Det er virkelig moro se hvor glad han blir av disse turene vre. Vi utforsker skogen og fjellet. Leter etter ekte pokemon figurer, og i dag fant vi to. En helt i starten (et rdyr) og litt senere fant vi en snegle. uforventet dukket det jommen opp en pokeball. S lenge han har noe gy fokusere p hrer jeg aldri et knyst om at det er "kjeeeeedelig" eller "jeeeeg eeeeer sliiiiiten." 

Its a win win!

Men n hyler dusjen etter meg. Svette og gjrme m av og sminke p klsses p. 

Ha en riktig fin lrdag.

 

Dette s jeg virkelig ikke komme.

Tro det eller ei, men her kommer en post som kanskje ikke er det folk flest forbinder meg med snn umiddelbart. Det skal nemlig handle om.....*trommevirvel*....TRENING!



Dette blir jo litt snn bambi p glattisen i en jungel med s mange flotte treningsblogger, men jeg kjenner at jeg er veldig stolt av meg selv om dagen som har vrt s strukturert som jeg har. Det er jo viktig holde skranglekassa ved like, og etter tre mneder p sofaen som flge av bilulykken hylte kroppen etter bytte ut fiskebollene som dinglet p overarmene med noe litt mer kompakt struktur. 

Nr det gjelder trening er det fryktelig mye jeg ikke liker, og frste pri er vel unng begi seg ut p ting som str p hatlisten. Derfor har jeg valgt toppturer. Jenta er grdig, og vil selvsagt ikke trene uten belnning. Og utsikten p toppen; DET er belnning.

Jeg startet 29 april. Trasket med freidig mot og horribel kondis opp mot rets frste topp. For ei som fr blodsmak i munnvikene bare av hente posten s trenger man ikke vre rakettforsker for skjnne at det ble en laaaaang og tung tur. Men vi kom oss opp alle mann. Og der og da ble jeg bitt av basillen.

N 16 dager senere er 8,5 mil (85,28 km) unnagjort. Med unntak av to dager (Strmstad turen) har jeg gtt topptur hver eneste dag tidlig p morgenen + fire toppturer p ettermiddagen med ungene. Nr ungene er med er det viktig med litt sysselsetting, s vi reiser p pokemonjakt. Under ser du en av pokemon figurene vi har funnet.



Det fasinerende med det hele er hvor fort kroppen faktisk bygger seg opp. Hvor fort man kommer i bedre form og merker forskjell. Fra ha fjorten halvtimes pauser (okei, overdriver litt) s tar ikke denne kroppen lenger pause fr p toppen. Jeg fler meg rett og slett i mye bedre form.

En annen ting som er veldig fasinerende er jo hvor lite stsug man fr etterp ogs. Det behovet bare fordufter. Brus og sjokkis byttes automatisk ut med br og vann (evt. iskald farris som jeg elsker over alt p jord). 

P turene bruker jeg appen endomondo. Det blir jo litt ekstra artig fle med p hvor mye man fr ut av trening, hvor lang tid man bruker, og ikke minst drar man i gang gangnam style dansen p parkeringsplassen hver gang man har ftt ny personlig rekord. ;)

S snn ser puslebiters treningsregime ut. I all slags vr og i all slags klr. Om du vil ha et lite innblikk i ei svett budeie som leker trimdronning kan hun legges til p snapchat: puslebiter.

Ha en fin kveld <3

 

 

Han dde alt for tidlig.

Noen opplevelser glemmer man simpeltent ikke. De risser seg inn i hjernebarken som et episk minne om en sterk flelse som vippet litt ekstra p flelsesregisteret. P godt og vondt. 

Et av de gode utartet seg p Sentrum scene i Oslo for mange r siden. Da denne budeia enn var ung, sprek og tjka full av hormoner. Da titsa enn var i form til eventuell flashing og jeg fint kunne st ved scenekanten og danse fra start til slutt uten ubehagelige hetetokter, tissepauser og hyperventilering. Jeg elsker musikk. Musikk som fr frem noe ekstra i meg. Det som gjr at jeg blir inspirert til noe, tankefull, rrt eller som gir meg totalt latterkula fordi det sjanger eller tekstmessig er helt fjernt...for meg. Og det er jo mye som kan f frem slike flelser i oss. En melodi, en tekstlinje, eller stemmen. Aller best er det nr de tre er samkjrte. Passer som hnd i hanske. Da blir det hele en magisk opplevelse.

...N skled vi litt ut..

...Tilbake til sentrum scene...

Den dagen gledet jeg meg s mye at jeg stilte opp flere timer fr konserten for sikre meg en respektabel stplass. Det er noe med miste litt av musikkopplevelsen nr du reiser p konsert og ender opp med f nrkontakt med en flassete, uvasket hodebund istedet for f helhetsopplevelsen av se artisten fremfre ltene du elsker. Men jeg fikk en god plass.

S trasket han ut p scenen. En lang, tynn, skikkelse med hret rett opp og oransjefarget tan. Han satte i gang med fremfrelsen av den ene perlen etter den andre. Alle favorittltene var valgt ut og et par jeg ikke har s sansen for. Men for en opplevelse. For en kveld. 

Og artisten som srget for at kvelden gikk rett inn i mine historiebker heter Chris Cornell. Mannen med den karakteristiske stemmen fra bde Soundgarden og Audioslave. Han gav ogs ut soloskiver en periode.



 I dag kom den triste nyhetene om at han dessverre er gtt bort, bare 52 r gammel. Hva som var ddsrsaken vites forelbig ikke, men uavhengig av det kjente jeg det var en srgerlig nyhet innta. Rett og slett litt for tidlig da det enn var masse rom for ny musikk fra han. Jeg kjenner en stor takknemlighet over ha opplevd han live, for det var virkelig en opplevelse.

Takk for knallbra musikk, og hvil i fred, Chris Cornell.

                                               WC5FdFlUcl0


 

 

 

 

Usynkron barnesang, ketchupflekker og russe"ljing". Hei 17 mai.

Kjre puslelesere.

I dag er vi invitert til vr aller viktigste fest. Nok en gang skal vi fylle gatene i Norges langstrakte land med festkledde mennesker i alle aldre, strrelser og farger. Vre unge hpefulle skal usynkront gaule ut vre kjente, kjre, 17 mai lter i barnetoget, mens vi foreldre str p sidelinjen, veiver med flagget og kjenner den ene stolthetssprekken etter den andre melde sin ankomst av synet. Flere hundretusen wienerplser skal fortres, russen skal rope etter "ljen" i full offentlighet mens de kravler seg gjennom rets siste russedag i togene, og korpsene skal spille p seg tinnitus.  Det blir ketchupflekker, kremisbart, heliumballonger og gnagesr.

Og bare tanken p dette ville festinfernoet som venter i dag gjr at jeg kun tenker en ting.

Priviligert.



Hvor priviligert vi er som har blitt fdt og kan leve i et land som Norge. Et land med frihet, demokrati og mangfold. Et land med religionsfrihet, toleranse og inkludering. Landet hvor vi bekymringslst kan sende barna vre avgrde p skoleveiene uten frykte at de ikke skal komme levende tilbake. Landet hvor vi kan bli alvorlig syke, f den hjelpen vi trenger, og samtidig unng konomisk ruin. Landet hvor vi har en offentlig sektor som bidrar nr sykdom melder seg, arbeidet forsvinner og gir oss mulighet til nyte mange fine dager med barna vre. 

Vi kan legge oss med en genuin trygghetsflelse om natten, og om personen du legger deg ved siden av er av samme kjnn eller motsatt kjnn s aksepterer Norge det ogs. 

Og det er viktig minne seg selv p at denne tilvrelsen vi alle har i Norge langt i fra er en selvflge. Vi er rett og slett utrolig heldig.

S kjre alle lesere.

Gratulerer med dagen <3 

 

 

  

Hun vet hun snart skal d.

Stille og tankefull ligger hun i den hvite sengen inne p det gule rommet. To gamle yne veksler mellom stirre i taket og p meg. Det ligger mye historie i de ynene. Alle livets farger har de opplevd. Nesten. Men n skal de samme ynene snart lukkes igjen. Hun vet hun er ankommet siste desitnasjon. Hun vet hun snart skal d.



Hun tar en stor slurk fra vannglasset p nattbordet fr hun ser p meg og smiler.

"Jeg vet jeg kommer til d snart, men jeg er ikke redd for d alts."

Vi begynner prate. Raust deler hun sm glimt av livet hun har levd. Om tffe tak i gamledager, barn og barnebarn, livets store sorger og livets store gleder. Fingrene peker bort p bilder fra hennes yngre dager som henger skjevt p veggen. P et av bildene er hun bare 18 r gammel. N er hun midt i 80-rene.

 Men s blir blikket tomt. Fortellergleden settes p pause.

"Ble du litt trist n?" spr jeg forsiktig.

Hun tar et dypt ndedrag, ser bort p meg igjen, og dden blir igjen et samtaleemne.

"Det er bare noen ting jeg angrer p."

Drmmer og visjoner dukker opp. Kjrligheten. Valg hun gjerne skulle tatt som har ulmet i hjerteroten hennes i mange tir, men som aldri ble gjort noe med. Alt ble med tankene, frem til det var forsent.  Angrende ser hun p meg. Om hun bare hadde fulgt hjertet sitt. Om hun bare turte. Om hun bare hadde tatt sjansen. Livet som ble tatt litt forgitt, fly avgrde, og n, p kanten av stupet, var det ikke lenger noe gjre med. 

     Hjerte slipper aldri taket nr noe fles feil eller nr mageflelsen ignoreres. Tankene blir en verkende pminner om hva livet kunne blitt og hva livet kunne vrt om man bare fulgte hjerte og tok sjansen. For livet er bare en gang. Og livet gr fort. Det er alt for kort til leves med vond klump i magen og sorg i sinnet. Vi velger vr egen sjebne, vi velger vr egen destinasjon. 

Det er aldri forsent, sies det. Men noen ganger er det faktisk det. Enten av uforutsette hendelser eller alderdom. Det kommer alltid til et punkt hvor tiden har rent ut. Hvor drmmer, flelser og visjoner, blir vage minner av hva du egentlig nsket ha i livet. 

S velg med omhu.

 

 

Alle alenemdre er late NAVere

Alenemdre. Samfunnets store snyltere. Damene som kun sitter p cafe med sine 10 kilo for tunge rompeballer og grdig hver inn den ene stnaden etter den andre fra samfunnets felleskasse. S enkelt er det nemlig om du vil leve et luksusliv hjemme i din egen stue, uten lfte en finger. Bare plopp ut en st liten baby og forlat barnefaren s du kan danse deg rett inn i de offentlige kontorbyggene og kreve til smr p brdet. Alenemdre har det mest lukserise livet av oss alle her i Norge....og selvflgelig...hvorfor jobbe nr man kan se pengene rulle inn p kontoen uten ofre en kalori for det? 



 

For en stund tilbake skrev jeg et innlegg her p bloggen: "Ikke kdd med oss alenemdre...vi er ganske bse tenk..) http://puslebiter.blogg.no/1487767271_ikke_kdd_med_oss_alenemdre_vi_er_ganske_bse_tenk.html. Et innlegg om styrken vi alenemdre har, for det er tft vre alene med barn. Jeg delte innlegget p sosiale medier, deriblant p puslebiter siden jeg har opprettet p facebook. Dommen fra en av landets mange nettroll, "Thor", var knusende.

Frst skal jeg innrmme at stoltheten tok litt overhnd. Hadde jeg virkelig ftt mitt frste nettroll? Det er jo litt morsomt se de for seg, der de sitter foran laptopen hjemme og leter etter neste offer de kan lesse sin verbale spybye over. Man trenger ikke vre den som oppfant kruttet for forst at dette er stort sett mennesker som slettes ikke har det s bra. 

Men...jeg m selvsagt si at det er veldig provoserende og opprrende at vi alenemdre skal bli satt i NAVer boksen kun fordi vi har omsorg for barna vre alene (som kjre vene, er litt av en bragd i seg selv). Det er srgelig at noen mennesker ser ting s svart p hvitt. 

..S..

...Kjre "Thor"...

Bittelitt rett har du nok. Noen alenemdre fr helt sikkert stnader fra NAV,  mens andre aleneforeldre har en deltidsjobb, noen har fulltidsjobb og noen har atptil flere jobber for f hjulene til g rundt. Alenemdre kommer i ulike farger og fasonger. Noen har mye avlastning, mens andre har ingenring. Noen er driftige, mens andre kan vre av den bedagelige sorten.  Alle er vi helt unike, med forskjellig utgangspunkt, men alle er vi like verdig din respekt. Kanskje til og med mer respekt? For i tillegg til arbeide er jobben langt i fra ferdig nr arbeidsdagen nrmer seg slutten. Da starter den viktigste jobben vi har, nemlig og vre mamma (og kanskje litt pappa til tider ogs) p en og samme tid. Vi lager mat, og fr i den forbindelse rkjrt vre pedagogiske evner nr de sm ikke vil spise grnnsakene og fisken. Vi hjelper til med lekser, og fr i den forbindelse ogs rkjrt vre pedagogiske evner nr den lange dagen har rokket med tlmodigheten til de sm og de helst vil gjre noe annet. Vi henter og bringer, sttter og motiverer, vasker og skrubber. Og du m p ingen mte tro at arbeidsdagen er over nr natten kommer. Uforutsette ting skjer sttt og stadig hvor man m st opp midt p natten for trste en som har hatt mareritt, massere bein med voksesmerter, eller at de rett og slett er vken og klar for dagen klokken 04:30. 

S kjre deg, vi fortjener ikke bli puttet i bs. Vi jobber, mer enn gjennomsnittet. Og ja, noen er p NAV, og da har de sikkert sine grunner til det. Jeg er ganske sikker p at det er en plass de fleste ikke nsker vre. 

Vi fortjener ikke dine nedlatende yne p oss. Vi fortjener superheltstatus!



 

 

 

En helt spesiell helg har tatt slutt.

Jeg m innrmme at jeg aldri trodde helgen skulle bli slik den ble, men vi har hatt et flott dgn i Strmstad, p Scandic Laholmen hotell. Det er s deilig vre p hotell. Bare entre resepsjonen, f nkkelen, legge seg ned i den gode, myke sengen, og bare nyte livet. Vkne opp til synet av havet, valse ned til ferdiglaget frokost og overspise s mye at du m nok (dessverre) ligge litt til i den deilige hotellsengen etterp ogs. 

Her er noen bilder fra helgens himmelrike:









 

Hvem vinner i dag? Kjr debatt!

Endelig er oppgjrets time kommet. Om under en halvtime er verdens beste sirkus i gang og n gleder vi oss veldig her. Blir det gorilladans fra Italia, joddlerap fra Romania eller svenskenes dressmann reklame fremfrelse som stikker av med rets seier?

Mine favoritter er: Sverige, Bulgaria, Romania, NORGE (ff crse), Australia, pluss et par artister jeg helt har glemt hvor er fra. Burde nesten ikke skje s blodfan som jeg er...

N er alt klart til fest hvertfall. Magen er fylt med italienske godsaker, snop er hamstret inn, snusen ligger opp dyna og vi har printet ut scorecards s vi kan kose oss som "besserwissere" underveis. Er det nemlig en ting som er sikkert s er det at det finnes mange meninger om Eurovision.

Og med det nsker jeg alle masse lykke til i kveld. Mtte den beste lten vinne, mtte neste rs program f bedre programledere, mtte ingen kjoler sprekke og ingen artister snuble.

Tvi tvi!



 

H? Er systembolaget et VINMONOPOL????

"Du, skal vi kjpe noe digg til kvelden eller? Vi m jo kose oss litt under Eurovision finalen."

Jeg nikker samtykkende. Klart vi m ha kalorier innta under verdens strste musikkonkurranse. Den begivenheten kvalifiserer godt til bruke kroppen som container for bde vingummi, chips og serise mengder sukker.

"Jeg s systembolaget var rett rundt hjrnet der borte. Der kan vi handle," foreslr jeg.

Vaklende kaver jeg meg bort brosteinen i gata p hler langt i fra designet for den type underlag. Og ganske riktig, systembolaget var rett rundt hjrnet. S vidt meg bekjent er visst den butikken "the shit" for Norges harryhandlere.

S entrer vi Mekka. Gluggene fr umiddelbart ye p de ste handlevognene, og lper bort.

"Jeg vil trille," krever jeg.

S valser vi inn, og frsteinntrykket var ikke helt som forventet. Hmm...skal si de har mye alkohol i denne butikken tenker jeg inni meg. Jeg trodde alkoholavdelingen pleide vre litt lengere inn i butikken.

Jaja.

Vi fortsetter ferden, men ogs neste avdeling var det kun alkohol skimte. Hvor i helvete er snickersen og smgodteriet, tenkte jeg. 

"Herregud, er det bare alkohol i denna butikken eller?" spr jeg hnlig.

"Amalie? Du vet at systembolaget er et vinmonopol?"

Nei? Hva i svarte appelsinmarmeladen er det jeg hrer? Kdder du?

Tankeboblen fylt med alle snickersene og smgodteriene blir vagere og vagere jo mer det gr opp for meg at jeg str i et vinmonopol. (Jeg er avholdsmenneske for de som lurer)....

....En som derimot ikke lurer p det er mitt srdeles hyggelige reiseflge som gikk og humret hele veien bak meg mens vi trasket til systembolaget for kjpe godteri...

S da er det bare hamre ls p tastaturet ditt hjemme og sende meg en gratulasjon. Jeg har nemlig lrt noe helt nytt i dag.

 



 

Nr du forsover deg til den viktigste dagen...

Herregud, jeg har forsovet meg!!!

Kroppen spretter ut av sengen, spurter som en lve etter bytte sitt ut p badet mens hjernebarken blar gjennom kartoteket i hp om finne tips til hvordan stelle seg smashing p et fjerdedelssekund. Med brun sparkel i den ene hnden og strmpebuksen i den andre forskes det ivrig koordinere alt som skal gjres p en gang. Uten srlig hell selvsagt.

Det hinkes, kravles og spurtes rundt i leiligheten mens svetteperlene skytes ut av tryne som en bismak av alt stresset kroppen spontant ble utsatt for. Har jeg pakket alt jeg trenger? Hvor er mobilladeren? Billettene? Herregud, hvor er mobilen? Jeg m vekke ungene! Rekker jeg levere til barnevakten n? Hvor lang tid i forveien mtte man vre p plass fr avgang? Omsider fikk jeg rsket tak i mobilen for sjekke hvor uhorvelig liten tid jeg faktisk hadde igjen..

...04:12..

...Nei, rlige bananer og rtne klementiner (alternative banneord for de som har barn)...

...Jeg skal jo ikke opp fr 06:00...

Misforstelsen er et faktum. Hvordan jeg i det hele tatt fikk det for meg at jeg hadde forsovet meg forblir et av livets store mysterium. Sakte river jeg av meg strmpisen og tusler forsiktig inn p soverommet igjen med Stig Van Eijk streker av brunkrem i fleisen. Og etter et hinsides stresskt sov jeg srdeles godt til 06:00. 



Men n er vi p vei. Kofferten og jeg. Hanken p kofferten har vrt delagt i to og et halvt r s det er alltid en fryd reise p tur med det vrange, lilla monsteret. Uansett, i dag kan ingenting delegge det upklagelige humret mitt. Det er jo EUROVISION finale i kveld, og jeg gleder meg til ligge paddeflat, ustresset og srdeles engasjert i en av Sveriges hotellsenger.

Snakkas, n begynner Captein Kid showet...  
 

Nei, n stikker jeg...

Jeg elsker reise. Flekke frem den utdaterte lilla kofferten min med hull i fronten og bare mate den med klr og andre duppedingser turen kan ha nytte av. Srlig flink til pakke er jeg forresten ikke. Brdsaksa ender alltid subbende i gulvet nr destinasjonen ankommes og jeg innser hvor mye jeg kunne tenkt meg og hatt med som dessverre ikke ble en del av innmaten til kofferten. Faste gjengangere der er f.eks sokker. Jeg husker aldri ta med flere par sokker, s da blir det traske rundt i de eneste jeg har frem til de str av seg selv nr turen nrmer seg sluttspurten.



Apropos sokker...n kom jeg p hva jeg har glemt pakke...

I morgen skal jeg nemlig ut utforske verden litt igjen, og jeg kjenner et inferno av fyrverkeri herjer i magen min av tanken. Anledningen? Eurovision selvsagt. I morgen er jo THE GRAND FINAL. rets hydare. Det er favorittprogrammet over alle favorittprogram. Galskapen, paljettene, ltene, kostymene. Herregud, for et ubeskrivelig deilig sirkus. N er det bare glede seg til sprette mindre elegang opp og ned i hotellsengen med flagg, flyte og et over gjennomsnittet dryt engasjement. 

Avreise skjer selvsagt lenge fr fuglene fyller lokalmiljet sitt med sur odr s denne budeia br sove n. Og for frste gang p lenge tror jeg at jeg vil sove veldig godt i natt.

___________________________________________________________________________________________________________________________

Flg puslebiter p Snapchat: puslebiter

 

 

 

Du er den mest ustabile jeg vet om

For bare en uke siden var du s god med meg. Du omfavnet kroppen min, og lokket frem smil etter smil i fjeset mitt. Du gav meg energi til danse rundt i sanden  og gjorde dagen min helt komplett. Der og da kunne jeg bare fryst tiden s yeblikket kunne nytes for evig..

...men s snudde du helt. Rev energien ut av meg, og srget for gjre tilvrelsen mrk og gr. Alt bare forsvant. Sanden som kilte mellom trne ble borte og dansebevegelsene stivnet. Du er virkelig den mest ustabile jeg vet om, din dumme vrgud.


 

F flekket fram den gule, runde dingsen p himmelen igjen. Ser du ikke at jeg fryser fletta av meg?

I kveld gjelder det! Hvem er din favoritt?

S har den nervepirrende dagen endelig ankommet. Blir JOWST se i den store eurovision finalen p lrdag? Alts, vi snakker nerver under dette taket n. En finaleplass skal man slettes ikke ta forgitt. Det svir i marg og bein enda nr jeg tenker tilbake p Norges skjebne i fjor. 

rets norske bidrag har gode sjanser. Den skiller seg ut i mengden, og det pleier vre en god ting. Sangen er catchy, Walmann synger seg like stabilt gjennom lten gang p gang, og den lysende masken er virkelig en genistrek. Ja, ogs er jo vokalisten telemarking, og da m det jo bare bli bra? :)

Ungene har jeg for lengst klart hjernevaske. De elsker Eurovision, og mor sprekker av stolthet nr det diskuteres favoritter rundt frokostbordet. I r holder vi alle en knapp p Norge (ff crse) og lilleprins danser breakdance om jodlingen til Romania gr videre i kveld (og det gjr de nok).

S n er nedtellingen i gang. Om knappe tre timer er sirkuset i gang igjen. 18 land skal bli til 10. Lurer p om jeg har observert en plass at en av disse karene har ftt influensa. Det hper jeg virkelig ikke er tilfelle. Tenk og vre i ferd med f sin livs opplevelse, ogs blir man sjuk? Nei, la det ikke stemme.

Heia Norge og heia JOWST. Uansett utfall er vi veldig stolte av dere! 

Skal du se p finalen i kveld? Og hvem er fine favoritter? Legg gjerne igjen en kommentar <3 
 

g topptur i undertyet...

"Nei, fy Fabian, jeg visste jeg hadde glemt no..."



 

Ifrt mrratryne, en utvaska string, colorline slippers og hr som gjr selve pulesveisen til skamme str ynene og myser skuffet inn i vaskemaskinen. Den rutinerte husmortilvrelsen er ikke skimte p mils avstand her i grden, og jeg m bare innse at absolutt alt jeg eier og har av treningsklr rett og slett ble glemt hengt opp i gr. Fjellturen p morgenkvisten er for lengst blitt en rutine denne budeia ikke kan g uten om dagen, s kroppen subber seg langsomt inn mot soverommet for se om jeg har noe treningsvennlig skvisje kroppen inn i. 

"Nh, den hadde jeg glemt...Dette er vel definert som en treningsbukse, erikke d a?

Den skinner mot meg. I lilla. Min favorittfarge. Nevene rsker tak i den bukselignende kreasjonen og trer den p. Tottelittene pyntes med gr og oransje ulvang sokker, og selvsagt skal ogs snuppeveska vre med p tur. Har man ikke annet, ja da bruker man det man har. Jeg gr aldri en tur uten snuppeveska.  

Men underveis kverner hode. Er det egentlig en bukse jeg har p meg n? Det er vel ikke definert som en bukse? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke svaret, men jo lengere jeg gikk, jo mer begynte det g opp for meg at jeg kanskje danset meg gjennom skogen i superunderty? Ikke at det gjr s mye. Den eneste som var der i dag var en pokemon (rdyr...men snnen min kaller de pokemons), og han lovet ikke videreformidle min ultimate fashionfail om jeg tok med noe snop p turene mine de neste dagene. 



Er det jeg som er langt ute p Hardangervidda, eller er dette faktisk superunderty?

_______________________________________________________________________________________________________________________________

Flg puslebiter p facebook: https://www.facebook.com/puslebiterbloggno-1458444314393943/?fref=ts

Snapchat: Puslebiter

 

Les mer i arkivet Mars 2018 November 2017 Oktober 2017
puslebiter

puslebiter

33, Skien

Journalist, sangerinne i KRIAMA, mamma og blogger. For kontakt: puslebiter@gmail.com Instagram: amaliemusic1/kriama2017

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker